Tilbake til samtalen : å gjenskape struktur i brevutgaver

I Klassekampen 21. april i år skrev jeg om hvordan tekster fra Dokumentasjonsprosjektets samlinger av skjønnlitteratur ble utgitt, med vekt på parallelle utgaver av to Garborg-tekster. I dag vil jeg ta for meg en annen måte å lage alternative utgaver på, med brev og brevvekslinger i sentrum.

Dokumentasjonsprosjektets samlinger av skjønnlitteratur

Som artikkelen fra april beskriver, er de digitaliserte bøkene stykket opp i deler som er lagt i en database, og som hentes ut når leseren ber om det. For samlinger av brev har det vært naturlig å bruke brevene som enhet for oppdelingen. Dette gjør det enkelt å publisere brevene i den rekkefølgen som opprinnelig fantes i de trykte bøkene, og innholdsfortegnelsen blir samtidig en registrant over brevene.

Dette gjør det også mulig å presentere brevvekslinger mellom to personer. Tradisjonelt har man hatt for vane å velge ut en person som sentrum i en brevutgave, mens andre personer har hatt sekundære posisjoner: De er med fordi de brevvekslet med hovedpersonen; navnene deres er sjelden nevnt på utgavens tittelblad. Det eksisterer kun noen få trykte brevutgaver der brevene er presentert som en balansert dialog mellom to like viktige personer. Bjørnstjerne Bjørnson er en av de store brevskriverne i Norge. Mer enn 2500 av brevene han skrev er utgitt på papir i mer enn 20 bind, men kun to brevvekslinger er publisert som en balansert dialog.

Det kan være flere grunner til at denne typen dialogutgaver har vært så sjeldne i bokform. Brevutgaver er ofte del av en forfatters samlede verker, og hvis svarbrev er med i utgaven, er det naturlig å trykke svar fra flere personer, slik at forfatteren beholder den sentrale plassen som passer for samlede verk. I trykte utgaver er det også slik at man må velge én måte å utgi brevene på, man vil sjelden prioritere å trykke samme brev i flere ulike utgaver. Dette endrer seg med de digitale mulighetene, som man vil se nedenfor. Et annet problem er ubalanse - hvis femten brev er bevart i den ene retningen og bare ett tilbake, hvordan fyller man ut hullene? Dette problemet møter også vi i vår digitale utgave, som vi vil se.

Databasen

I vår tekstdatabase er følgende informasjon lagret om hvert enkelt brev:

IDidentifiserer brevet
FORFATTER
ADRESSAT
STED
DATO
TITTELi dette tilfellet sted, dato og mottaker av brevet
TYPEher er dette brev
OVERviser hvor dette brevet hører hjemme i utgavens struktur
NRviser rekkefølgen i den trykte utgaven
TEKSTENkodet på en måte som gjør det lett å konvertere til en versjon som kan vises fram i en vevleser (SGML)
DUPLIKATviser om samme brev finnes flere steder i databasen (se nedenfor)
REKKEFØLGEbrevets plass i den kronologiske rekkefølgen (se nedenfor)

I våre samlinger har vi tre brevvekslinger som egner seg for dialogisk utgivelse, ved at det finnes en anselig menge brev begge veier. Dette er mellom Bjørnstjerne Bjørnson og tre personer: Henrik Ibsen, Alexander Kielland og Amalie Skram.

Manuelle inngrep

Vi hadde håpet at den informasjon vi hadde lagt inn i databasen var tilstrekkelig til å generere disse brevvekslingene automatisk. Men avsender, mottaker og brevets dato var ikke nok. Tre problemer dukket opp:

1. Ubalanse

Det finnes i samlingene 35 brev fra Ibsen til Bjørnson, men bare 11 tilbake. Det kan se ut til at Ibsen skrev flere brev enn Bjørnson. Dette stemmer ikke, noe som viser seg tydelig når man sorterer etter dato: Etter 1870 har vi 14 brev fra Ibsen til Bjørnson, men ingen tilbake. Ibsen skrev selvsagt ikke alle disse brevene uten å få et eneste svar. Saken er at Håndskriftsamlingen ved Universitetsbiblioteket i Oslo (nå Nasjonalbiblioteket, avdeling Oslo) mottok Bjørnsons sene brev til Ibsen på et senere tidspunkt enn de tidlige, og de ble ikke med i den aktuelle bokutgaven av Bjørnsons brev. De ble trykt av Øyvind Anker i Edda i 1938, men denne tidsskriftutgaven var ikke med i materialet som ble digitalisert i Dokumentasjonsprosjektet.

Slike problemer er ikke ukjente i brevutgaver, og utgiveren må, akkurat som ved trykte utgaver, undersøke hva som har skjedd for om mulig å rette det opp.

2. "Doble" brev

Under testingen av systemet, viste det seg at på en del datoer fikk vi opp to brev med samme avsender og adressat.

En av grunnene til dette var at utgavene av Bjørnsons brev var delvis overlappende, enkelte brev var trykt i to ulike bøker. Problemet ble løst ved å inkludere feltet DUPLIKAT i databasen. For hvert brevpar ble det ene brevet merket slik at det ikke kom med i brevvekslingen.

Dette måtte gjøres manuelt, da det også finnes eksempler på to ulike brev med samme avsender og mottaker på samme dato.

3. Kronologi

Kronologi er et evig problem i brevutgaver, da det alltid finnes brev som er omtrentlig datert, feildatert, eller ikke datert i det hele tatt. Vi baserte oss jo på trykte utgaver, så de fleste kronologiproblemene var allerede løst av de utgavenes redaktører, men det var situasjoner da vi måtte studere brevteksten for å sikre oss korrekt kronologi, slik at f.eks. spørsmål og svar kommer i riktig rekkefølge.

Vi la så inn numrering i databasen manuelt for å sikre riktig kronologi også der brevenes eksakte datering ikke er kjent.

Med disse problemene løst, får vi fram disse tre brevvekslingene i riktig rekkefølge, se http://www.dokpro.uio.no/litteratur/brevveksl/

Ut i verden

Dette systemet fungerer i dag, men vi skulle ønske oss flere brevvekslinger. Det er to måter å utvide dette på. Vi kan selv lage flere digitale brevsamlinger, eller vi kan koble systemet vårt til brevsamlinger utgitt av andre.

Vi har ikke funnet andre utgivere som har publisert brev på verdensveven som er relevant for våre samlinger. Men jeg håper vi vil bli i stand til å samarbeide med andre utgivere i framtiden, ettersom mer materiale publiseres av andre og ettersom vi publiserer flere brev fra våre samlinger.

Å inkludere eksterne samlinger i dette systemet kan gjøre på to ulike måter. Dersom den eksterne samlingen er stabil, f.eks. en CD-rom-utgave, og hvis vi får de nødvendige tillatelser, kan vi kopiere materialet inn i vårt system. Teknisk vil dette fungere som om det var en av våre egne samlinger.

Hvis vi derimot skulle lenke til en ekstern samling på verdensveven, kan dette gjøres ved at opplysninger om hvert brev legges inn i databasen som for brev fra våre lokale samlinger, men med tilstrekkelig informasjon til å hente og formatere brevet når leseren ber om det.

Man vil fortsette å publisere brevsamlinger i på verdensveven framtida. Dette vil kunne være trykte brevsamlinger som blir digitalisert som i vårt prosjekt, men også brev som publiseres for første gang i elektroniske form, endog brev som aldri har eksistert i annen form enn elektronisk. Når slike brevsamlinger blir publisert, må utgiverne forholde seg til at det finnes andre brevutgaver tilgjengelig, ofte med direkte tilknytning til brevene man legger ut. Jeg håper flest mulig tar konsekvensen av dette ved å åpne sine utgaver for integrasjon med andre samlinger. Selv om brev fortsatt vil være en viktig del av enkeltforfatters verk, synes jeg det er viktig også å vektlegge brevvekslinger som relasjoner mellom to personer.

Referanser

En kopi av artikkelen fra Klassekampen 21. april i år: http://folk.uio.no/oeide/artikler/korte/kk-garborg.html

Dokumentasjonsprosjektets litteratursider: http://www.dokpro.uio.no/litteratur/

Brevvekslingene: http://www.dokpro.uio.no/litteratur/brevveksl/

Om forfatteren

Øyvind Eide er systemutvikler ved Museumsprosjektet, som er et samarbeidsprosjekt mellom de fem universitetsmuseene i Norge. E-post: oyvind.eide@muspro.uio.no